Tittelen til Øystein Sunde sitt album, «Det året det var så bratt», er på mange måter en god beskrivelse av 2022.
Vi så sjeldent store bevegelser i både råvarepriser, strømpriser, energipriser og i rentemarkedet.
Gassprisen i Europa var eksempelvis opp over 700% på sommeren i fjor, men kom heldigvis ned en god del igjen mot slutten av året. Det ble et år for historiebøkene, på flere måter.
Vi skal ikke oppsummere alle hendelsene i løpet av året, da de fleste vet godt hva som var de største begivenhetene. Men en liten gjennomgang er likevel nyttig.
Som dere vet så steg inflasjonen kraftig i fjor, i alle fall i de fleste «rike land». Prisstigningen kom som lyn fra klar himmel, følte nok en del.
Vi gikk fra svært lav inflasjon i begynnelsen av 2021, til den høyeste siden 80-tallet i løpet av 2022. Noen hadde varslet om bivirkningen av ekstremlave renter og økt pengemengde, men som vanlig uten særlig treffsikkerhet på akkurat når inflasjonen ville ta fart.
Rentene var rekordlave, og hadde vært rekordlave i flere år. Flere makroøkonomer har over lang tid sagt at dette ikke kunne vedvare. Men som vanlig kunne de ikke spå når endringen ville inntreffe, og heller ikke farten på renteoppgangen. Et sted mellom 2% og 4% steg renten i de fleste rike land i fjor. Dette førte også til et kraftig fall i kursene på globale rentepapirer. For amerikanske obligasjoner var 2022 det verste året siden 1779 sies det.
Det ble brått slutt på perioden med «gratis penger». Og for mange yngre, så var det første gang de opplevde at boliglånet ble dyrere. Det har selvfølgelig også hatt en viss effekt på boligprisene flere steder. Boligpriser betyr ikke så mye for børsene, men boligbygging på sin side betyr mye for de fleste økonomier. Bremser det her, så bremser det for mange yrker samtidig. Det som derimot påvirker børsene umiddelbart, er det som kalles realrenten. Etterhvert som realrenten falt og falt, så steg også prisingen på aksjer sammenlignet med inntjeningen. Såkalt P/E. Gjennomsnittlig P/E på børsene ble relativt høy, og når rentene snudde, så fikk vi også en reversering av dette. Særlig gjaldt dette såkalte vekstselskaper, hvor inntjeningen lå langt frem i tid.
Trøsten er at en del av denne «reverseringen» allerede har skjedd. Sjansen for enda et sjokk på rentesiden er blitt vesentlig mindre, men inntjeningsforventingene forblir utfordringen fremover. Som nevnt har boligprisene begynt å falle, og dette er trolig også den største risikoen fremover for mange bransjer. Bygg og anlegg sin andel av BNP har steget jevnt og trutt og utgjør nå er svært stor andel av det totale brutto nasjonalproduktet.
I tillegg har husholdningen (i Norge) økt gjelden sin fra 60% av BNP til over 120%. (Eller fra ca 1,2 ganger disponibel inntekt til rundt 2,4 ganger på 20 år.) Selv om styringsrenten var mye høyere på 80-tallet i Norge, så er gjeldsbelastningen blant norske husholdninger nå på rekordnivå (0,1% mer enn forrige rekord fra 1988). Denne gjeldsbyrden vil bli tung å bære for noen. Dette vil trolig ikke påvirke børsene direkte, men mest sannsynlig vil det påvirke forbruket fremover, og dermed inntjeningen i mange selskaper.
Problemet med rekordlave renter over flere år er trolig at vi fikk en «for lav» arbeidsledighet, som presset lønningene oppover, spesielt i UK og USA (i noe mindre grad i Norge heldigvis). I rike land har vi nå i snitt den laveste arbeidsledigheten på 40 år. Resesjonen som mange har snakket om har dermed ikke inntruffet enda. Vi ser derimot at antall ledige stillinger faller, så her har nok tidevannet allerede snudd. Resesjonen kommer trolig en gang i løpet av 2023, men finansmarkedene har allerede tatt dette inn over seg, i det som kanskje er den mest varslede resesjonen noen gang. Det positive er dermed at renteøkningene de fleste steder helt sikkert vil få en effekt på arbeidsmarkedet, og i sin tur lønningene, og dermed igjen legge en demper på inflasjonen. Samtidig har vi i Norge en svært rik stat, som helt sikkert vil forsøke å komme med tiltak for å støtte husholdninger som har (for) store boliglån. Dette er også noe sentralbanken ser på når styringsrenten settes.
Andre regjerninger ute i verden har ikke samme fordel av å ha milliarder på bok, snarere tvert imot. Men også sentralbanker i andre land vil følge nøye med på boligmarkedet, da det utgjør en stor andel av BNP i de aller fleste land. En annen viktig faktor som har påvirket inflasjonen er økningen i prisen på mange råvarer, samt mat og energi. Heldigvis har prisene mange steder kommet ned igjen en del fra toppen, så inflasjonspresset fremover blir trolig ikke like tungt. Europeiske gass og strømpriser er fortsatt høye, men også disse har kommet ned en god del fra toppen.
En annen positiv faktor er at forbrukertilliten allerede er historisk lav, og faktisk kan se ut til å ha snudd oppover igjen flere steder. Dermed er «sentimentet», som det heter, allerede på lavmål. Det ser vi på som positivt. Når all frykt er priset inn, så er det bare oppside igjen. Som vi har skrevet før, så er skyfri himmel mye skumlere for verdens børser, enn en lang liste med ting som kan gå galt. Når ikke alt som kan gå galt går galt, så kan det i sum bli bedre. Nå var det også flere positive hendelser som «druknet» i nyhetsstrømmen i fjor, som fremskritt (eller gjennombrudd) innen fusjonsenergi, kvante-teknologi og såkalt «AI». Det ble også gjort fremskritt innen både kreft og alzheimers behandling, samt innen vaksiner for malaria og flere andre sykdommer.
Krigen i Ukraina er fortsatt en joker, da det er umulig å spå hverken fortsettelsen eller utfallet av denne krigen. Men som de fleste vet, så har «AS Norge» tjent svært godt på krigen i form av økte gasspriser og strømpriser til kontinentet. Vi har også i våre porteføljer hatt visse fordeler med dette i form av vår eksponering mot Oslo Børs i løpet av fjoråret, som i motsetning til de fleste andre børser endte opp rundt nullstreken for året. Når vi vet at de amerikanske børsene falt mellom 20% og 30% i fjor, så er dette åpenbart bra. Med såkalt «åpen eksponering» mot valuta på våre globale aksjer, så nøt vi også godt av at den norske kronen falt en god del mot amerikanske dollar.
I tillegg var vi også tidlig ute med å vekte vår renteeksponering så kort som mulig. Da får man glede av renteoppgangen, og ikke det motsatte som veldig mange andre opplevde i fjor.
Vi holder også (enn så lenge) videre på vår holdning til utbytteselskaper og såkalt «verdi-eksponering» all den tid inflasjonen enda ikke er kommet under kontroll. Denne typen selskaper har historisk vist en mye bedre evne til å stå imot nettopp inflasjonsproblematikken som vi ser mange steder for tiden. I sum har også den gode diversifiseringen i porteføljene gitt en langt bedre risikojustert avkastning enn markedet det siste året.
Dette er selvfølgelig ikke statiske holdninger, så når visse aksjer har falt nok, så er det trolig tid for å vurdere de på nytt. Vi har hatt en lavere eksponering mot USA, og dermed «tech», enn det verdensindeksen tilsier. Men jo mer disse aksjene faller, jo mer interessante blir de også for fremtiden. Teknologisektoren, som har vært en av taperne siste året, blir neppe avleggs i årene som kommer. Men prisingen på visse selskaper var nok litt for høy i etterpåklokskapens navn. Det skal godt gjøres å forsvare en prising på 1000 ganger årlig inntjening, som Tesla eksempelvis var oppe i en liten stund. Men med slike korreksjoner så kommer nye muligheter, og vi står klare for å gripe tak i dem. Alltid trauste i vår tilnærming, men samtidig fremoverlent. På tross av finansuro og krig, så går verden heldigvis videre.
2023 starter så langt med et bedre sentiment, og positive børser global. Flere økonomiske indikatorer viser bedring, blant annet inflasjonen. Rentene har dermed også kommet noe tilbake, og dette skaper en viss optimisme for det nye året.
Med det så ønsker vi alle gamle og nye kunder et riktig godt nytt år!
