SAM

Stavanger Asset Management

Turning money into value Turning time into longevity

Byrden av å være rik

Kilde: www.123rf.com

I Dagens Næringsliv kunne vi for litt siden lese at plassering av sparepenger i bankinnskudd eller pengemarkedsfond har gitt negativ avkastning i 8 av de 10 siste årene. Dette er jo ikke noe særlig nytt, men vi behøver kanskje alle en liten påminnelse:

  Nominell rente i bank           1,50%
–    27% skatt                            -0,40%
–   Formuesskatt                      -1,00%
–  I nflasjon                               -2,00%
= Realrente                               -1,90%

Dette regnestykket blir enda litt verre hvis vi forutsetter, som forventningene tilsier, at bankene vil sette ned innskuddsrentene ytterligere og/eller at inflasjonen etterhvert kryper opp mot Norges Banks målsetting om 2,50%.

 Nå hører det også med til historien at Norge, enn så lenge, fremdeles er i en tilnærmet særstilling med noenlunde ”normale” renteforhold. Ser vi for eksempel til Tyskland og Sveits (og flere land er i ferd med å følge dem), så må en betale banken for å ha innskudd. Der har det sågar gått dit hen at selv obligasjonsmarkedet har negativ rente helt ut til 6 år. Det vil si at investorer er villig til å betale den Tyske stat for at en skal få innskuddet sitt tilbake om 6 år – uten renter(!).

 Nå er det nok flere grunner til at verden og rentemarkedet har kommet så langt. Vi er i en situasjon hvor kapitalmarkedene i etterkant av finanskrisen har søkt trygghet der hvor det anses trygt, samtidig som at sentralbankene har gått inn i noe som kan sees på som en valutakrig – hvor en trykker penger for å svekke egen valuta. Formålet med det sistnevnte vil være å bedre betingelsene for egen eksportindustri, samtidig som en tilfører markedet mye likviditet. Denne likviditeten har ikke blitt brukt til å investere i næringslivet (=risikokapital), men heller til å plassere trygt for å bedre egen balanse (spesielt for bankene). Resultatet er i hvert fall at vi har fått en form for polarisering av rentemarkedet: hvor den trygge delen av markedet (investment grade) prises til å gi en avkastning som er +/- null, mens den delen av rentemarkedet som bærer noe høyere risiko (High Yield) har blitt priset til å gi en mer brukbar avkastning. I sistnevnte kategori vil nivået for underliggende avkastning være i størrelsesorden 4-10%, alt ettersom hvilke markeder vi ser på og/eller hvor langt ut på risikoskalaen vi ser.

 I samme periode som vi har sett ovenfornevnte utvikling, så har aksjemarkedene vært moderat priset. Selskapene gjør det bra, tjener penger og betaler gode utbytter. Dette resulterer i at utbytteavkastningen i aksjemarkedet har vært (og delvis er fremdeles) på veldig gode nivå.

 Sist men ikke minst, så må vi nevne eiendomsmarkedet. I internasjonal sammenheng så har ikke eiendomsmarkedet representert en spesielt stor andel av forvaltet formue, men i Norge er den betydelig større. Igjen så er det flere grunner til dette. Vi har ikke sett en betydelig nedgang i det norske eiendomsmarkedet siden 1993, slik at vi har hatt ca. 22 år med kontinuerlig verdistigning. Det medfører naturlig nok at de fleste som investerer i eiendom anser dette som relativt risikofritt….. En annen årsak som forsøkes belyst i media om dagen, er den skattemessige fordelen som eiendomsinvesteringer har her i Norge. Nå skal vi ikke ta den debatten her nå, men resultatet er allikevel at ift relativ prising, så er det norske eiendomsmarkedet på et meget høy nivå sammenlignet med omverdenen. Det betyr ikke at det ikke kan bli på disse nivåene eller høyere, men risikoen har i hvert fall økt samtidig som at yielden har falt.

 Nå hører det kanskje med til en diskusjon som denne å drøfte litt rundt hva som er risiko. Risiko i investeringsøyemed blir gjerne målt i standardavvik, eller verdisvingninger for å si det på en annen måte. I vår verden opplever vi at det som de fleste er opptatt av når det gjelder risiko, så er det risiko for å tape penger. Sistnevnte kan selvsagt ta forskjellig form, men det vanligste er gjerne å tape ved å selge når prisen har falt, eller å investere i noe som ”forsvinner” verdiløst.

 Som tidligere vist, så vil det som anses som tryggest medføre et tilnærmet garantert verditap. Det er med andre ord ikke risikofritt å ha pengene stående i bank, forskjellen er gjerne det at en da vet med noe større sikkerhet hvor mye en taper fra år til år. For noen så anses dette som helt ok, hvor en gjerne aksepterer en kostnad for å oppleve at kapitalen står trygt. For alle andre, så representerer dagens marked et betydelig hodebry. Hvis det koster såpass mye å ha kapitalen stående i form av kontant, så må en gjøre noe annet. Det betyr at en må ta en viss form for risiko for å få positiv avkastning. Som tidligere nevnt så er prisingen av dagens marked slik at risikotaking blir belønnet, så spørsmålet blir da hvilket syn en har på risiko og hvor langt ut på risikoskalaen en tør eller bør gå.

Ha en strålende vår, og ta for all del kontakt for spørsmål, innspill, eller rett og slett for å åpne en konto.

 Mvh,

Even Krohn-Pettersen
Partner
Stavanger Asset Management AS

Posted 2015-03-13T12:29:44+00:00