SAM

Stavanger Asset Management

Turning money into value Turning time into longevity

Ekstremlave renter eller aksjerisiko

Etter fire sterke måneder i aksje og rentemarkedene kom det, som dere sikker har sett, en korreksjon i mai. Det globale aksjemarkedet falt tilbake over 5% målt i norske kroner. Bakgrunnen for denne reaksjonen er trolig todelt; Vi hadde en meget sterk start på året, med børsene opp mellom ca 8% og 20%, samt at vi så en opptrapping av handelskrigen. Først kom en overraskende Twitter-melding om økte tollsatser på import fra Kina, så kom også trusler om økt toll på alle varer fra Mexico fra 10.juni, dersom Mexico ikke klarer å stoppe den ulovlige immigrasjonen til USA. Trump sin tariff mot Mexico er derfor politisk motivert (ikke bare snakk om handel, men innvandring), og dette skaper naturlig nok ytterligere usikkerhet for markedsaktørene. 

Defensive sektorer som helse falt mindre enn det øvrige markedet, samtidig som IT og energi-sektorene falt mer. Ikke helt overraskende ble børsene i Asia og i vekstmarkedene rammet hardere enn USA og Europa. De amerikanske statsobligasjonsrentene falt kraftig, og spreadene i høyrentemarkedet økte. Andre statsrenter falt også, og i Sveits må man nå betale en halv prosent pr år for at staten skal passe på pengene i 10 år. Men de er ikke alene, da de fleste Euro-landene fortsatt har negative 2-års renter. Tekniske signaler slo også til (da 50 dagers glidende gjennomsnitt krysset 200 dager snittet), som satte datamaskinene i arbeid. Momentumfaktoren, som den kalles, hadde sin beste måned siden juni 2008.

Ser rentemarkedet noe som andre markeder ikke ser, spør Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets? I flg konsensus skal renten i USA settes ned to ganger, og med 93% sannsynlighet skal den ned allerede innen september i år. Forsiktig med hva du ønsker deg sier han, fordi renten kuttes bare når makro går feil vei. Noe makro har gått feil vei så langt i 2019, men rammebetingelsene er fortsatt relativt gode, med lave renter og lav arbeidsledighet, i tillegg til deregulering og lavere marginalskatter i USA. Dette har ført til akselerert vekst i USA, men påvirker samtidig andre negativt. Hvis det blir bedre å drive selskapene fra USA, blir det relativt dårligere å drive fra andre land. Og holdes veksten oppe, så tilsier dette at renten i USA skal opp, ikke ned. Likevel har sentralbanken i USA blitt vesentlig mer “duete” som det kalles, og har signalisert at de lytter til finansmarkedene.

Teknologiselskapene har vært i fokus i handelskonflikten med Kina, Huawei har blitt trukket dypere inn i konflikten, og den siste tiden har også diskusjonen rundt monopolister dukket opp i USA. De såkalte FAANG aksjene har derfor fått hard medfart. Men både Trump og Xi ønsker trolig en løsning, da begge kan tape mye på økt konflikt. Trumps sterkeste kort for å kunne bli gjenvalgt er trolig den amerikanske økonomien og børsen. Derfor vil han mest sannsynlig forsøke å holde ting under kontroll de neste 18 månedene. Men Kina merker selvfølgelig også handelskonflikten godt. I 20 år har amerikanske presidenter (både demokrater og republikanere) sett en annen vei, samtidig som Kina har stjålet og kopiert “intellectual property”. Denne politikken, eller mangel derpå, har vært en stor subsidie for Kina. Trump ønsker å sette en stopper for dette, og kravet er slettes ikke urimelig.

Det har som nevnt tidligere vært mye snakk om “invertering av rentekurven”. Et varsel om dårligere tider, men som normalt (historisk) ikke slår til før 1-2 år senere. Bevegelsene i rentemarkedet har utløst denne “inverteringen”, men det er på ingen måte en selvoppfyllende profeti. Prisingen av aksjer globalt tilsier ikke at det er en boble som burde sprekke, men uro i rentemarkedet har uansett en tendens til å spre seg til aksjemarkedet, og visa versa. Men problemstillingen er som den har vært i mange år nå, skal man ta til takke med ekstremlave renter, med fare for kurstap hvis markedsrenten skulle stige, eller skal man ta noe mer risiko i aksjemarkedet hvor utbyttene tross alt er vesentlig bedre?

Det var nesten ingen bevegelse i forholdet mellom EUR og USD, men råvarevalutaer som NOK og AUD svekket seg noe. Mange råvarer, som olje, var da også svake i mai. Oljeprisen falt nesten 15%, og fallet tiltok sterkt mot slutten av måneden. Gull steg, men de fleste metaller var også ned. Oslo børs var likevel ikke blant de svakeste, faktisk børsen som falt nest minst i Europa.    

Våre defensive valg har bare delvis hjulpet i mai, da en av våre “favoritter”, Berkshire Hathaway, har underprestert markedet. Derimot har de norske fondene vi har valgt gjort det bedre enn markedet, og med noe mer cash en vanlig, føler vi oss godt rustet også fremover. Vi har gjort små rebalanseringer der hvor vektingen har blitt forskjøvet over tid. Trolig vil investorer som forholder seg rolig når det er mye støy i markedene fortsette å få belønning for dette. Det er i realiteten disse svingningene som gjør at en kan forvente høyere avkastning i aksjemarkedet over tid, sammenlignet med oppbevaring av penger i bank.

Posted 2019-06-12T13:50:46+00:00